Om Dogo Canario

Det finnes en rekke forvirringer, myter og rykter rundt hunderasen Dogo Canario. Hunderasen er først nylig godkjent av FCI og er fortsatt ikke alt for kjent i Norge. Dogo Canario kalles også for Presa Canario og er en molosser av doggetype som stammer fra Kanariøyene i Spania.

Opprinnelse og alder

Dogo Canario er en hund som stammer fra øyene Tenerife og Gran Canaria. Mange kynologer mener at Dogo Canario er et resultat av paringer mellom den løkale hundetypen Majorero og molossere som ble ført til øyene. Slike paringer førte til at det oppsto en gruppe med mellomstore mastiff-lignende hunder på øyene, som gjennomgående enten var rødbrune eller brindlet i fargen med hvite markeringer. Antallet slike hunder økte kraftig i det 16. og 17. århundre, og det finnes et ukjent antall referanser til dem i de lokale registrene på øyene, der typen i hovedsak nevnes som vakthund og kveghund.

På begynnelsen av 1980-tallet var rasen nærmest utdødd, men det fantes noen entusiaster på Tenerife som satte igang et program for å redde kanarihunden. Det ble dannet en raseklubb, og en offisiell standard ble publisert den 24.januar 1986. Rasen kan dermed betegnes som en ny hunderase, selv om målet var å gjennskape en utdødd hunderase. Historien fra 1940-tallet viser til at rasen kan ha blitt brukt som kamphund, men omfanget er ukjent. Hovedsakelig ble hunden brukt som gårdshund og til hjelp for slaktere.

Presa Canario

Det eksisterer også en hund som kalles Presa Canario, men det hersker uenighet omkring hvorvidt dette er samme hund eller ikke. Presa Canrio har en annen rasestandard enn Dogo Canario i hjemlandet, blant annet med maksimalvekt.

Presa Canario mangler imidlertid internasjonal anerkjennelse av FCI, men den anerkjennes lokalt i Spania av Real Sociedad Canina de España (RSCE), som er medlem i FCI, og Federacion Cinologica Española (FCE). Begge er private organisasjoner som er lovlig aksepterte som stambokregistre av det spanske landbruks-, fiskeri- og ernæringsdepartementet (Ministerio de Agricultura). Det betyr i praksis at både RSCE og FCE kan stambokføre hunderaser i henhold til spansk lov om opprinnelse (Libro de Orgines Espanol eller LOE).

RSCE aksepterer imidlertid både Dogo Canario og Presa Canario, men som to forskjellige raser. Dette er ikke alle spanske oppdrettere enige i, slik at dette har ført til en delikat sutuasjon mellom RSCE og departementet i Spania.

Mange mener at Dogo Canario og Presa Canario er varianter av samme hund, men siden ingen av de har en egen DNA-profil lar det seg vanskelig dokumentere i øyeblikket. Noen mener også at Alano (med opprinnelse fra den iberiske halvøya) er en variant av samme hund, men den aksepteres som en selvstendig rase av spanske myndigheter.

I Norge har Dogo Canario og Presa Canario hver sin raseklubb, men kun Norsk Dogo Canario Klubb aksepteres av NKK (Norsk Kennel Klubb).

Utseende, anatomi og fysikk

Dogo Canario er en glatthåret, meget stor og muskuløs hund med atletisk kroppsbygning. Pelsen har meget stive, grove dekkhår som ligger glatt til kroppen, som ellers mangler underull. Noe underull kan derimot forekomme på halsen og baklårene. Når hunden er allert dannes det rynker i pannen. Huden er tykk og elastisk, halshuden løs. Halen bæres hengende og kan rekke til hasene. I mange land er det vanlig med ørekopering, men dette er forbudt i Norge. Hunder med kuperte ører blir heller ikke tillatt på utstillinger i Norge.

Alle fargenyanser av brindlet tillates (fra varm mørkebrun til blond eller blekgrå). Alle nyanser av brun (fra rødbrun til sandfarget) tillates. Hvite markeringer i brystet, nakke/strupe, frembena og tærna på bakbena tillates, men bør være minimale.

Hannen skal i følge rasestandarden veie minst 50 kg og ha en skulderhøyde på 60-65 cm. Tispa skal veie minimum 40 kg og ha en skulderhøyde på 56-61 cm. Rasestandarden tolererer +/- 1 cm i mankehøyde på rasetypiske individer.

I henhold til FCIs rasestandard eksisterer det ingen øvre vektgrense for Dogo Canario. Presa Canario skal imidlertid ifølge spanske raseklubben veie 45-57 kg som hann og 40-50 kg som tispe. I tillegg aksepteres altså fargen sort.

Bruksområde

Rasen er en utmerket brukshund med en rekke egenskaper, blant annet som vakthund. Den er også en god familiehund.

Lynne og væremåte

Dogo Canario er normalt rolig innendørs og er like egnet som «byhund» som gårdshund. Hundene går godt overens med barn og er av en veldig lojal type. Hundene kan være noe skeptiske til fremmede og har et sterk vokterinstinkt. Dogo Canario kan være dominant overfor andre hunder av samme kjønn og noen ganger også mot motsatt kjønn. Av den grunn er det viktig at de sosialiseres fra tidlig alder. Vil man holde to Dogo`er av samme kjønn ilag så anbefales dette kun for erfarene hundefolk.

________________________________________________________________________________________________________________________________

For mer info, så klikk her eller ring tlf 48 06 53 95

Ivar Underberge fra Kennel Den Siste Greve

Advertisements

One comment on “Om Dogo Canario

  1. Takk for en fin og opplysende side.
    Føler at jeg fikk en god informasjon av dette, å nå vet jeg hvor jeg kan gå for å få litt ekstra informasjon om dama vår. 🙂
    Dama vår er omplasert fra ett kull av Conan og Merete, og søster av Imli.
    Hun har fått navnet Safira av oss, fordi hun fallt for oss, og vi for henne med det samme vi så henne.
    Hun er nok ikke den som får opmerksomhet av toppen her, for det første vi fikk vite var at hun ikke har masken.
    Men hun er blitt en utrolig hund som viser hvor forsiktig en Dogo kan være mot mennesker. Vi har hatt henne med til gamle og syke, og de som har vært redde for hunder, å jeg må si at de har en beroligende og fin måte å ta kontakt på.
    Er menneskene som hun møter energiske å brautende blir også Safira det,
    er menneskene hun møter reserverte å forsiktige setter Safira seg å lar dem ta kontakt.
    Dette er ikke noe vi har lært henne, for vi er bare av dem som tar imot en hund vi kan hjelpe istedet for å kjøpe. MEN det er oss, å vi diskuterer ALDRI vårt valg.
    En hendelse som forteller mye om Dogoen:
    Jeg har en far som har måtte legge ut om trent alt i kroppen sin i rør, å lever kun takke være dialyse.
    Jeg hadde så lyst til at han og mora mi skulle få treffe Safira som hadde blitt vårt liv etter mange og tunge motganger.
    Vi fant ut at det beste var å ta henne ut av hjemmet hun var herre over, å dra til dem. Vi kommer inn til dem, å går forsiktig inn for at hun skulle fortsette å være rolig. Safira går bort til rullestolen til faren min,(som har slanger overalt) setter seg ned ved siden av ham å bare ser på han. Gir fra seg en liten lyd, å faren min koser henne på hodet. Ikke en gang var hun brå, hun passet hele tiden på hvilke tegn han ga, å når han sovnet i stolen ga hun lyd fra seg.
    Så dette er bare en liten historie om hva vår Dogo viser værden om sin rase.
    Det er også derfor vi er nøye med å fortelle folk om den positive siden av en Dogo, for noe har fått med seg mye av det negative sidene, å en Dogo er flink til å komme seg etter å ha blitt behandlet som dritt.

    Vennlig hilsen
    ny medlem
    Torill Eilertsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s